Bram Moolenaar | 071d427 | 2004-06-13 20:20:40 +0000 | [diff] [blame] | 1 | =============================================================================== |
| 2 | = V e l k o m m e n t i l i n n f ø r i n g e n i V i m -- Ver. 1.5 = |
| 3 | =============================================================================== |
| 4 | |
| 5 | Vim er en meget kraftig editor med mange kommandoer, alt for mange |
| 6 | til å kunne gå gjennom alle i en innføring som denne. Den er beregnet |
| 7 | på å sette deg inn i bruken av nok kommandoer så du vil være i stand |
| 8 | til lett å kunne bruke Vim som en editor til alle formål. |
| 9 | |
| 10 | Tiden som kreves for å gå gjennom denne innføringen tar ca. 25-30 |
| 11 | minutter, avhengig av hvor mye tid du bruker til eksperimentering. |
| 12 | |
| 13 | Kommandoene i leksjonene vil modifisere teksten. Lag en kopi av denne |
| 14 | filen som du kan øve deg på (hvis du kjørte «vimtutor»-kommandoen, er |
| 15 | dette allerede en kopi). |
| 16 | |
| 17 | Det er viktig å huske at denne innføringen er beregnet på læring |
| 18 | gjennom bruk. Det betyr at du må utføre kommandoene for å lære dem |
| 19 | skikkelig. Hvis du bare leser teksten, vil du glemme kommandoene! |
| 20 | |
| 21 | Først av alt, sjekk at «Caps Lock» IKKE er aktiv og trykk «j»-tasten |
| 22 | helt til leksjon 1.1 fyller skjermen. |
| 23 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 24 | Leksjon 1.1: FLYTTING AV MARKØREN |
| 25 | |
| 26 | |
| 27 | ** For å flytte markøren, trykk tastene h, j, k, l som vist. ** |
| 28 | ^ |
| 29 | k Tips: h-tasten er til venstre og flytter til venstre. |
| 30 | < h l > l-tasten er til høyre og flytter til høyre. |
| 31 | j j-tasten ser ut som en pil som peker nedover. |
| 32 | v |
| 33 | 1. Flytt markøren rundt på skjermen til du har fått det inn i fingrene. |
| 34 | |
| 35 | 2. Hold inne nedovertasten (j) til den repeterer. |
| 36 | ---> Nå vet du hvordan du beveger deg til neste leksjon. |
| 37 | |
| 38 | 3. Gå til leksjon 1.2 ved hjelp av nedovertasten. |
| 39 | |
| 40 | MERK: Hvis du blir usikker på noe du har skrevet, trykk <ESC> for å gå til |
| 41 | normalmodus. Skriv deretter kommandoen du ønsket. |
| 42 | |
| 43 | MERK: Piltastene skal også virke. Men ved å bruke hjkl vil du være i stand til |
| 44 | å bevege markøren mye raskere når du er blitt vant til det. |
| 45 | |
| 46 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 47 | Leksjon 1.2: OPPSTART OG AVSLUTNING AV VIM |
| 48 | |
| 49 | |
| 50 | !! MERK: Før du utfører noen av punktene nedenfor, les hele leksjonen! |
| 51 | |
| 52 | 1. Trykk <ESC>-tasten (for å forsikre deg om at du er i normalmodus). |
| 53 | |
| 54 | 2. Skriv: :q! <ENTER> |
| 55 | |
| 56 | ---> Dette avslutter editoren UTEN at endringer blir lagret. |
| 57 | Hvis du vil lagre endringene og avslutte, skriver du: |
| 58 | :wq <ENTER> |
| 59 | |
| 60 | 3. Når du ser kommandolinjen i skallet, skriv kommandoen som startet denne |
| 61 | innføringen. Det kan være: vimtutor <ENTER> |
| 62 | Normalt vil du bruke: vim tutor <ENTER> |
| 63 | |
| 64 | ---> Med «vim» menes Vim-editoren, «tutor» er filen som du vil redigere. |
| 65 | |
| 66 | 4. Hvis du er sikker på at du husker dette, utfør punktene 1 til 3 for å |
| 67 | avslutte og starte editoren på nytt. Deretter flytter du markøren ned til |
| 68 | leksjon 1.3. |
| 69 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 70 | Leksjon 1.3: REDIGERING AV TEKST -- SLETTING |
| 71 | |
| 72 | |
| 73 | ** Trykk tasten x for å slette tegnet under markøren. ** |
| 74 | |
| 75 | 1. Flytt markøren til den første linjen merket med ---> . |
| 76 | |
| 77 | 2. For å ordne feilene på linjen, flytt markøren til den er oppå tegnet som |
| 78 | skal slettes. |
| 79 | |
| 80 | 3. Trykk tasten x for å slette det uønskede tegnet. |
| 81 | |
| 82 | 4. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er lik den som er under. |
| 83 | |
| 84 | ---> Kkua hoppett ovverr måååånenn. |
| 85 | ---> Kua hoppet over månen. |
| 86 | |
| 87 | 5. Nå som linjen er korrekt, gå til leksjon 1.4. |
| 88 | |
| 89 | HUSK: Når du går gjennom innføringen, ikke bare prøv å huske kommandoene, men |
| 90 | bruk dem helt til de sitter. |
| 91 | |
| 92 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 93 | Leksjon 1.4: REDIGERING AV TEKST -- INNSETTING |
| 94 | |
| 95 | |
| 96 | ** Når du er i normalmodus, trykk i for å sette inn tekst. ** |
| 97 | |
| 98 | 1. Flytt markøren til den første linjen som er merket med ---> . |
| 99 | |
| 100 | 2. For å gjøre den første linjen lik den andre, flytt markøren til den står |
| 101 | på tegnet ETTER posisjonen der teksten skal settes inn. |
| 102 | |
| 103 | 3. Trykk i og skriv inn teksten som mangler. |
| 104 | |
| 105 | 4. Etterhvert som hver feil er fikset, trykk <ESC> for å returnere til |
| 106 | normalmodus. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er korrekt. |
| 107 | |
| 108 | ---> Det er tkst som mnglr . |
| 109 | ---> Det er ganske mye tekst som mangler her. |
| 110 | |
| 111 | 5. Når du føler deg komfortabel med å sette inn tekst, gå til oppsummeringen |
| 112 | nedenfor. |
| 113 | |
| 114 | |
| 115 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 116 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 1 |
| 117 | |
| 118 | |
| 119 | 1. Markøren beveges ved hjelp av piltastene eller hjkl-tastene. |
| 120 | h (venstre) j (ned) k (opp) l (høyre) |
| 121 | |
| 122 | 2. For å starte Vim (fra skall-kommandolinjen), skriv: vim FILNAVN <ENTER> |
| 123 | |
| 124 | 3. For å avslutte Vim, skriv: <ESC> :q! <ENTER> for å forkaste forandringer. |
| 125 | ELLER skriv: <ESC> :wq <ENTER> for å lagre forandringene. |
| 126 | |
| 127 | 4. For å slette et tegn under markøren når du er i normalmodus, trykk x |
| 128 | |
| 129 | 5. For å sette inn tekst ved markøren når du er i normalmodus, trykk: |
| 130 | i [skriv inn teksten] <ESC> |
| 131 | |
| 132 | MERK: Når du trykker <ESC> går du til normalmodus eller du avbryter en uønsket |
| 133 | og delvis fullført kommando. |
| 134 | |
| 135 | Nå kan du gå videre til leksjon 2. |
| 136 | |
| 137 | |
| 138 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 139 | Leksjon 2.1: SLETTEKOMMANDOER |
| 140 | |
| 141 | |
| 142 | ** Trykk dw for å slette til slutten av et ord. ** |
| 143 | |
| 144 | 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus. |
| 145 | |
| 146 | 2. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket ---> . |
| 147 | |
| 148 | 3. Flytt markøren til begynnelsen av ordet som skal slettes. |
| 149 | |
| 150 | 4. Trykk dw og ordet vil forsvinne. |
| 151 | |
| 152 | MERK: Bokstavene vil komme til syne på den nederste linjen på skjermen |
| 153 | etterhvert som du skriver dem. Hvis du skriver feil, trykk <ESC> og |
| 154 | start på nytt. |
| 155 | |
| 156 | ---> Det er agurk tre ord eple som ikke hører pære hjemme i denne setningen. |
| 157 | ---> Det er tre ord som ikke hører hjemme i denne setningen. |
| 158 | |
| 159 | 5. Repeter punkt 3 og 4 til den første setningen er lik den andre. Gå |
| 160 | deretter til leksjon 2.2. |
| 161 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 162 | Leksjon 2.2: FLERE SLETTEKOMMANDOER |
| 163 | |
| 164 | |
| 165 | ** Trykk d$ for å slette til slutten av linjen. ** |
| 166 | |
| 167 | 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus. |
| 168 | |
| 169 | 2. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> . |
| 170 | |
| 171 | 3. Flytt markøren til punktet der linjen skal kuttes (ETTER første punktum). |
| 172 | |
| 173 | 4. Trykk d$ for å slette alt til slutten av linjen. |
| 174 | |
| 175 | ---> Noen skrev slutten på linjen en gang for mye. på linjen en gang for mye. |
| 176 | |
| 177 | 5. Gå til leksjon 2.3 for å forstå hva som skjer. |
| 178 | |
| 179 | |
| 180 | |
| 181 | |
| 182 | |
| 183 | |
| 184 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 185 | Leksjon 2.3: OM KOMMANDOER OG OBJEKTER |
| 186 | |
| 187 | |
| 188 | Formatet for slettekommandoen d er som følger: |
| 189 | |
| 190 | [nummer] d objekt ELLER d [nummer] objekt |
| 191 | |
| 192 | Der: |
| 193 | nummer -- hvor mange ganger kommandoen utføres (valgfri, standard=1). |
| 194 | d -- selve slettekommandoen. |
| 195 | objekt -- hva kommandoen vil operere på (listet ut nedenfor). |
| 196 | |
| 197 | En kort liste med objekter: |
| 198 | w -- fra markøren til slutten av ordet, inkludert mellomrom. |
| 199 | e -- fra markøren til slutten av ordet, IKKE inkludert mellomrom. |
| 200 | $ -- fra markøren til slutten av linjen. |
| 201 | |
| 202 | MERK: For den eventyrlystne: Skriving av kun objektet i normalmodus uten en |
| 203 | kommando vil flytte markøren til objektet i listen. |
| 204 | |
| 205 | |
| 206 | |
| 207 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 208 | Leksjon 2.4: ET UNNTAK FRA «KOMMANDO-OBJEKT»-REGELEN |
| 209 | |
| 210 | |
| 211 | ** Trykk dd for å slette en hel linje. ** |
| 212 | |
| 213 | På grunn av at sletting av linjer er mye brukt, fant utviklerne av Vi ut at |
| 214 | det vil være lettere å rett og slett trykke to «d»-er etter hverandre for å |
| 215 | slette en linje. |
| 216 | |
| 217 | 1. Flytt markøren til den andre linjen i verset nedenfor. |
| 218 | 2. Trykk dd for å slette linjen. |
| 219 | 3. Flytt deretter til den fjerde linjen. |
| 220 | 4. Trykk 2dd (husk «nummer-kommando-objekt») for å slette disse to |
| 221 | linjene. |
| 222 | |
| 223 | 1) Roser er røde |
| 224 | 2) Gjørme er gøy, |
| 225 | 3) Fioler er blå, |
| 226 | 4) Jeg har en bil, |
| 227 | 5) Klokker viser tiden, |
| 228 | 6) Druer er søte |
| 229 | 7) Og du er likeså. |
| 230 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 231 | Leksjon 2.5: ANGRE-KOMMANDOEN |
| 232 | |
| 233 | |
| 234 | ** Trykk u for å angre siste kommando, U for å fikse en hel linje. ** |
| 235 | |
| 236 | 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> og plasser den på den |
| 237 | første feilen. |
| 238 | 2. Trykk x for å slette det første uønskede tegnet. |
| 239 | 3. Trykk så u for å angre den siste utførte kommandoen. |
| 240 | 4. Deretter ordner du alle feilene på linjene ved å bruke x kommandoen. |
| 241 | 5. Trykk nå en stor U for å sette linjen tilbake til det den var. |
| 242 | 6. Trykk u noen ganger for å angre U og foregående kommandoer. |
| 243 | 7. Deretter trykker du Ctrl-r (hold Ctrl nede mens du trykker «r») noen |
| 244 | ganger for å gjenopprette kommandoene (omgjøre angrekommandoene). |
| 245 | |
| 246 | ---> RReparer feiilene påå denne linnnjen oog erssstatt dem meed angre. |
| 247 | |
| 248 | 8. Dette er meget nyttige kommandoer. Nå kan du gå til oppsummeringen av |
| 249 | leksjon 2. |
| 250 | |
| 251 | |
| 252 | |
| 253 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 254 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 2 |
| 255 | |
| 256 | |
| 257 | 1. For å slette fra markøren til slutten av et ord, trykk: dw |
| 258 | |
| 259 | 2. For å slette fra markøren til slutten av en linje, trykk: d$ |
| 260 | |
| 261 | 3. For å slette en hel linje, trykk: dd |
| 262 | |
| 263 | 4. Formatet for en kommando i normalmodus er: |
| 264 | |
| 265 | [nummer] kommando objekt ELLER kommando [nummer] objekt |
| 266 | der: |
| 267 | nummer -- hvor mange ganger kommandoen skal repeteres |
| 268 | kommando -- hva som skal gjøres, f.eks. d for å slette |
| 269 | objekt -- hva kommandoen skal operere på, eksempelvis w (ord), |
| 270 | $ (til slutten av linjen) og så videre. |
| 271 | |
| 272 | 5. For å angre tidligere kommandoer, skriv u (liten u) |
| 273 | For å angre alle forandringer på en linje, skriv U (stor U) |
| 274 | For å omgjøre angringen, trykk Ctrl-r |
| 275 | |
| 276 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 277 | Leksjon 3.1: «LIM INN»-KOMMANDOEN |
| 278 | |
| 279 | |
| 280 | ** Trykk p for å lime inn den siste slettede teksten etter markøren ** |
| 281 | |
| 282 | 1. Flytt markøren til den første linjen i listen nedenfor. |
| 283 | |
| 284 | 2. Trykk dd for å slette linjen og lagre den i utklippstavlen til Vim. |
| 285 | |
| 286 | 3. Flytt markøren til linjen OVER posisjonen linjen skal settes inn. |
| 287 | |
| 288 | 4. Mens du er i normalmodus, trykk p for å erstatte linjen. |
| 289 | |
| 290 | 5. Repeter punkt 2 til 4 helt til linjene er i riktig rekkefølge. |
| 291 | |
| 292 | d) Kan du også lære? |
| 293 | b) Fioler er blå, |
| 294 | c) Intelligens må læres, |
| 295 | a) Roser er røde, |
| 296 | |
| 297 | |
| 298 | |
| 299 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 300 | Leksjon 3.2: «ERSTATT»-KOMMANDOEN |
| 301 | |
| 302 | |
| 303 | ** Trykk r og et tegn for å erstatte tegnet under markøren. ** |
| 304 | |
| 305 | 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket ---> . |
| 306 | |
| 307 | 2. Flytt markøren så den står oppå den første feilen. |
| 308 | |
| 309 | 3. Trykk r og deretter tegnet som skal erstatte det som er feil. |
| 310 | |
| 311 | 4. Repeter punkt 2 og 3 til den første linjen er korrekt. |
| 312 | |
| 313 | ---> Da dfnne lynjxn ble zkrevet, var det nøen som trykket feite taster! |
| 314 | ---> Da denne linjen ble skrevet, var det noen som trykket feile taster! |
| 315 | |
| 316 | 5. Gå videre til leksjon 3.2. |
| 317 | |
| 318 | MERK: Husk at du bør lære ved å BRUKE, ikke pugge. |
| 319 | |
| 320 | |
| 321 | |
| 322 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 323 | Leksjon 3.3: «FORANDRE»-KOMMANDOEN |
| 324 | |
| 325 | |
| 326 | ** For å forandre en del av eller et helt ord, trykk cw . ** |
| 327 | |
| 328 | 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor som er merket ---> . |
| 329 | |
| 330 | 2. Plasser markøren på «u»-en i «lubjwr». |
| 331 | |
| 332 | 3. Trykk cw og det korrekte ordet (i dette tilfellet, skriv «injen».) |
| 333 | |
| 334 | 4. Trykk <ESC> og gå til den neste feilen (det første tegnet som skal |
| 335 | forandres). |
| 336 | |
| 337 | 5. Repeter punkt 3 og 4 helt til den første setningen er lik den andre. |
| 338 | |
| 339 | ---> Denne lubjwr har noen wgh som må forkwåp med «forækzryas»-kommandoen. |
| 340 | ---> Denne linjen har noen ord som må forandres med «forandre»-kommandoen. |
| 341 | |
| 342 | Vær oppmerksom på at cw ikke bare forandrer ordet, men også går inn i |
| 343 | innsettingsmodus. |
| 344 | |
| 345 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 346 | Leksjon 3.4: FLERE FORANDRINGER VED BRUK AV c |
| 347 | |
| 348 | |
| 349 | ** «Forandre»-kommandoen blir brukt med de samme objektene som «slett». ** |
| 350 | |
| 351 | 1. «Forandre»-kommandoen fungerer på samme måte som «slett». Formatet er: |
| 352 | |
| 353 | [nummer] c objekt ELLER c [nummer] objekt |
| 354 | |
| 355 | 2. Objektene er også de samme, som for eksempel w (ord), $ (slutten av |
| 356 | en linje) og så videre. |
| 357 | |
| 358 | 3. Gå til den første linjen nedenfor som er merket ---> . |
| 359 | |
| 360 | 4. Flytt markøren til den første feilen. |
| 361 | |
| 362 | 5. Skriv c$ for å forandre resten av linjen lik den andre og trykk <ESC>. |
| 363 | |
| 364 | ---> Slutten på denne linjen trenger litt hjelp for å gjøre den lik den neste. |
| 365 | ---> Slutten på denne linjen trenger å bli rettet ved bruk av «c$»-kommandoen. |
| 366 | |
| 367 | |
| 368 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 369 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 3 |
| 370 | |
| 371 | |
| 372 | 1. For å erstatte tekst som allerede er blitt slettet, trykk p . Dette |
| 373 | limer inn den slettede teksten ETTER markøren (hvis en linje ble slettet |
| 374 | vil den bli limt inn på linjen under markøren). |
| 375 | |
| 376 | 2. For å erstatte et tegn under markøren, trykk r og deretter tegnet som |
| 377 | skal erstatte det originale tegnet. |
| 378 | |
| 379 | 3. «Forandre»-kommandoen lar deg forandre det spesifiserte objektet fra |
| 380 | markøren til slutten av objektet, f.eks.: Trykk cw for å forandre fra |
| 381 | markøren til slutten av ordet, c$ for å forandre til slutten av linjen. |
| 382 | |
| 383 | 4. Formatet for «forandre» er: |
| 384 | |
| 385 | [nummer] c objekt ELLER c [nummer] objekt |
| 386 | |
| 387 | Nå kan du gå til neste leksjon. |
| 388 | |
| 389 | |
| 390 | |
| 391 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 392 | Leksjon 4.1: POSISJON OG FILSTATUS |
| 393 | |
| 394 | |
| 395 | ** Trykk Ctrl-g for å vise posisjonen i filen og filstatusen. |
| 396 | Trykk Shift-G for å gå til en spesifikk linje i filen. ** |
| 397 | |
| 398 | MERK: Les hele leksjonen før du utfører noen av punktene! |
| 399 | |
| 400 | 1. Hold nede Ctrl-tasten og trykk g . En statuslinje vil komme til syne på |
| 401 | bunnen av skjermen med filnavnet og hvilken linje markøren er på. Husk |
| 402 | linjenummeret for bruk i steg 3. |
| 403 | |
| 404 | 2. Trykk Shift-G for å gå til bunnen av filen. |
| 405 | |
| 406 | 3. Skriv inn linjenummeret du var på og deretter Shift-G. Dette vil føre deg |
| 407 | tilbake til linjen du var på da du trykket Ctrl-g. (Når du skriver inn |
| 408 | nummeret, vil det IKKE bli vist på skjermen.) |
| 409 | |
| 410 | 4. Utfør steg 1 til 3 hvis du føler deg sikker på prosedyren. |
| 411 | |
| 412 | |
| 413 | |
| 414 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 415 | Leksjon 4.2: SØKEKOMMANDOEN |
| 416 | |
| 417 | |
| 418 | ** Skriv / etterfulgt av en søkestreng som du vil lete etter. ** |
| 419 | |
| 420 | 1. Trykk / når du er i normalmodusen. Legg merke til at skråstreken og |
| 421 | markøren kommer til syne på bunnen av skjermen i likhet med |
| 422 | «:»-kommandoene. |
| 423 | |
| 424 | 2. Skriv feeeiil og trykk ENTER. Dette er teksten du vil lete etter. |
| 425 | |
| 426 | 3. For å finne neste forekomst av søkestrengen, trykk n . For å lete etter |
| 427 | samme søketeksten i motsatt retning, trykk Shift-N . |
| 428 | |
| 429 | 4. Hvis du vil lete etter en tekst bakover i filen, bruk kommandoen ? |
| 430 | istedenfor / . |
| 431 | |
| 432 | MERK: Når søket treffer slutten av filen vil det fortsette fra den andre enden |
| 433 | av filen. |
| 434 | |
| 435 | ---> «feeeiil» er ikke måten å skrive «feil» på, feeeiil er helt feil. |
| 436 | |
| 437 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 438 | Leksjon 4.3: FINN SAMSVARENDE PARENTESER |
| 439 | |
| 440 | |
| 441 | ** Trykk % for å finne en samsvarende ), ] eller } . ** |
| 442 | |
| 443 | 1. Plasser markøren på en (, [ eller { på linjen nedenfor merket ---> . |
| 444 | |
| 445 | 2. Trykk % . |
| 446 | |
| 447 | 3. Markøren flytter seg nå til parentesen som samsvarer med den du stod på. |
| 448 | |
| 449 | 4. Trykk % for å flytte markøren tilbake til den første parentesen. |
| 450 | |
| 451 | ---> Dette ( er en testlinje med (, [ ] og { } i den )) |
| 452 | |
| 453 | MERK: Dette er meget god hjelp til feilsøking i programmer som har ubalansert |
| 454 | antall parenteser! |
| 455 | |
| 456 | |
| 457 | |
| 458 | |
| 459 | |
| 460 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 461 | Leksjon 4.4: EN MÅTE Å RETTE SKRIVEFEIL PÅ |
| 462 | |
| 463 | |
| 464 | ** Skriv :s/gammel/ny/g for å erstatte «gammel» med «ny». ** |
| 465 | |
| 466 | 1. Flytt markøren til linjen nedenfor som begynner med ---> . |
| 467 | |
| 468 | 2. Skriv :s/deen/den/ <ENTER> . Legg merke til at denne kommandoen bare |
| 469 | forandrer den første forekomsten av ordet på linjen. |
| 470 | |
| 471 | 3. Skriv :s/deen/den/g som betyr global erstatning på linjen. Dette vil |
| 472 | erstatte alle forekomster av søketeksten på linjen du står på. |
| 473 | |
| 474 | ---> deen beste er deen som kan kaste deen tyngste steinen lengst |
| 475 | |
| 476 | 4. Skriv :#,#s/gammel/ny/g for å erstatte tekst mellom to linjer, der #,# |
| 477 | er linjenumrene på de to linjene. |
| 478 | Skriv :%s/gammel/ny/g for å erstatte tekst i hele filen. |
| 479 | |
| 480 | |
| 481 | |
| 482 | |
| 483 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 484 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 4 |
| 485 | |
| 486 | |
| 487 | 1. Ctrl-g viser nåværende posisjon i filen og filstatusen. Shift-G går til |
| 488 | slutten av filen. Et linjenummer etterfulgt av Shift-G går til denne |
| 489 | linjen. |
| 490 | |
| 491 | 2. Skriv / etterfulgt av en søketekst for å lete FRAMOVER etter teksten. |
| 492 | Skriv ? etterfulgt av en søketekst for å lete BAKOVER etter teksten. |
| 493 | Etter et søk kan du trykke n for å finne neste forekomst i den samme |
| 494 | retningen eller Shift-N for å lete i motsatt retning. |
| 495 | |
| 496 | 3. Skriv % når markøren står på en (, ), [, ], { eller } for å finne |
| 497 | parentesten som samsvarer med den markøren står på. |
| 498 | |
| 499 | 4. Erstatte «gammel» med første «ny» på en linje: :s/gammel/ny |
| 500 | Erstatte alle «gammel» med «ny» på en linje: :s/gammel/ny/g |
| 501 | Erstatte tekst mellom to linjenumre: :#,#s/gammel/ny/g |
| 502 | Erstatte alle forekomster i en fil: :%s/gammel/ny/g |
| 503 | For å godkjenne hver erstatning, legg til «c»: :%s/gammel/ny/gc |
| 504 | |
| 505 | |
| 506 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 507 | Leksjon 5.1: HVORDAN UTFØRE EN EKSTERN KOMMANDO |
| 508 | |
| 509 | |
| 510 | ** Skriv :! etterfulgt av en ekstern kommando for å utføre denne. ** |
| 511 | |
| 512 | 1. Skriv den velkjente kommandoen : for å plassere markøren på bunnen av |
| 513 | skjermen. Dette lar deg skrive en kommando. |
| 514 | |
| 515 | 2. Nå kan du skrive tegnet ! . Dette lar deg utføre en hvilken som helst |
| 516 | ekstern kommando. |
| 517 | |
| 518 | 3. Som et eksempel, skriv ls etter utropstegnet og trykk <ENTER>. Du vil |
| 519 | nå få en liste over filene i katalogen, akkurat som om du hadde kjørt |
| 520 | kommandoen direkte fra skallet. Eller bruk :!dir hvis «ls» ikke virker. |
| 521 | |
| 522 | ---> MERK: Det er mulig å kjøre alle mulige eksterne kommandoer på denne |
| 523 | måten. |
| 524 | |
| 525 | ---> MERK: Alle «:»-kommandoer må avsluttes med <ENTER>. |
| 526 | |
| 527 | |
| 528 | |
| 529 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 530 | Leksjon 5.2: MER OM LAGRING AV FILER |
| 531 | |
| 532 | |
| 533 | ** For å lagre endringene gjort i en fil, skriv :w FILNAVN . ** |
| 534 | |
| 535 | 1. Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i katalogen. Du |
| 536 | vet allerede at du må trykke <ENTER> etter dette. |
| 537 | |
| 538 | 2. Velg et filnavn på en fil som ikke finnes, som for eksempel TEST . |
| 539 | |
| 540 | 3. Skriv :w TEST (der TEST er filnavnet du velger). |
| 541 | |
| 542 | 4. Dette lagrer hele filen (denne innføringen) under navnet TEST . For å |
| 543 | sjekke dette, skriv :!dir igjen for å se innholdet av katalogen. |
| 544 | |
| 545 | ---> Hvis du nå hadde avsluttet Vim og startet på nytt igjen med filnavnet |
| 546 | TEST, ville filen vært en eksakt kopi av innføringen da du lagret den. |
| 547 | |
| 548 | 5. Fjern filen ved å skrive :!rm TEST hvis du er på et UNIX-lignende |
| 549 | operativsystem, eller :!del TEST hvis du bruker MS-DOS. |
| 550 | |
| 551 | |
| 552 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 553 | Leksjon 5.3: DELVIS LAGRING AV EN FIL |
| 554 | |
| 555 | |
| 556 | ** For å lagre en del av en fil, skriv :#,# w FILNAVN ** |
| 557 | |
| 558 | 1. En gang til: Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i |
| 559 | katalogen. Velg et passende filnavn, som TEST . |
| 560 | |
| 561 | 2. Flytt markøren til toppen av denne siden og trykk Ctrl-g for å finne |
| 562 | nummeret på denne linjen. HUSK DETTE NUMMERET! |
| 563 | |
| 564 | 3. Gå til nederste linje på skjermen og trykk Ctrl-g igjen. HUSK DETTE |
| 565 | LINJENUMMERET OGSÅ! |
| 566 | |
| 567 | 4. For å lagre BARE en del av filen, skriv :#,# w TEST hvor #,# er de to |
| 568 | numrene du skulle huske (topp og bunn) og TEST er filnavnet. |
| 569 | |
| 570 | 5. Sjekk med :!dir om filen er der, men IKKE slett den. |
| 571 | |
| 572 | |
| 573 | |
| 574 | |
| 575 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 576 | Leksjon 5.4: HENTING OG SAMMENSLÅING AV FILER |
| 577 | |
| 578 | |
| 579 | ** For å lese inn en annen fil inn i nåværende buffer, skriv :r FILNAVN . ** |
| 580 | |
| 581 | 1. Skriv :!dir for å forsikre deg om at filen TEST finnes. |
| 582 | |
| 583 | 2. Plasser markøren på toppen av denne siden. |
| 584 | |
| 585 | MERK: Etter at du har utført steg 3 vil du se leksjon 5.3. Gå nedover forbi |
| 586 | den og til denne posisjonen igjen. |
| 587 | |
| 588 | 3. Hent «TEST»-filen din med kommandoen :r TEST der TEST er navnet på |
| 589 | filen. |
| 590 | |
| 591 | MERK: Filen du henter vil bli plassert der markøren står. |
| 592 | |
| 593 | 4. For å sjekke at filen ble hentet, gå tilbake og se at det er to kopier av |
| 594 | leksjon 5.3, originalen og denne versjonen. |
| 595 | |
| 596 | |
| 597 | |
| 598 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 599 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 5 |
| 600 | |
| 601 | |
| 602 | 1. :!KOMMANDO utfører en ekstern kommandio. |
| 603 | |
| 604 | Noen nyttige eksempler er: |
| 605 | (MS-DOS) (Unix) |
| 606 | :!dir :!ls -- List filene i katalogen |
| 607 | :!del FIL :!rm FIL -- Slett filen FIL |
| 608 | |
| 609 | 2. :w FILNAVN skriver den filen du står i til disken med navnet FILNAVN . |
| 610 | |
| 611 | 3. :#,#w FILNAVN lagrer linjene # til # til filen FILNAVN . |
| 612 | |
| 613 | 4. :r FILNAVN henter inn en annen fil og legger den inn like etter |
| 614 | markøren. |
| 615 | |
| 616 | |
| 617 | |
| 618 | |
| 619 | |
| 620 | |
| 621 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 622 | Leksjon 6.1: «ÅPNE LINJE»-KOMMANDOEN |
| 623 | |
| 624 | |
| 625 | ** Skriv o for å «åpne opp» for en ny linje etter markøren og gå i |
| 626 | innsettingsmodus ** |
| 627 | |
| 628 | 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> . |
| 629 | |
| 630 | 2. Skriv o (liten o) for å starte på en ny linje nedenfor markøren og gå |
| 631 | over til innsettingsmodus. |
| 632 | |
| 633 | 3. Kopier linjen som er merket ---> og trykk <ESC> for å avslutte |
| 634 | innsettingsmodusen. |
| 635 | |
| 636 | ---> Etter at o er skrevet blir markøren plassert på den tomme linjen. |
| 637 | |
| 638 | 4. For å lage en ny linje OVER markøren, trykk rett og slett en stor O |
| 639 | istedenfor en liten o . Prøv dette på linjen nedenfor. |
| 640 | ---> Lag en ny, tom linje over denne med Shift-O mens markøren står på den. |
| 641 | |
| 642 | |
| 643 | |
| 644 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 645 | Leksjon 6.2: «LEGG TIL»-KOMMANDOEN |
| 646 | |
| 647 | |
| 648 | ** Skriv a for å legge til tekst ETTER markøren. ** |
| 649 | |
| 650 | 1. Flytt markøren til slutten av den første linjen merket ---> ved å |
| 651 | trykke $ i normalmodusen. |
| 652 | |
| 653 | 2. Trykk a (liten a) for å legge til tekst ETTER tegnet under markøren. |
| 654 | (Stor A legger til på slutten av linjen.) |
| 655 | |
| 656 | MERK: Dette gjør at du slipper å trykke i , det siste tegnet, teksten som |
| 657 | skal settes inn, <ESC>, høyrepil og til sist, x bare for å legge til |
| 658 | på slutten av en linje! |
| 659 | |
| 660 | 3. Gjør ferdig den øverste linjen. Legg merke til at «legg til» er det samme |
| 661 | som innsettingsmodusen, med den forskjellen hvor teksten settes inn. |
| 662 | |
| 663 | ---> På denne linjen må det legges |
| 664 | ---> På denne linjen må det legges til tekst på slutten. |
| 665 | |
| 666 | |
| 667 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 668 | Leksjon 6.3: EN ANNEN VERSJON AV «ERSTATT» |
| 669 | |
| 670 | |
| 671 | ** Skriv R for å erstatte mer enn ett tegn. ** |
| 672 | |
| 673 | 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket ---> . |
| 674 | |
| 675 | 2. Plasser markøren på begynnelsen av det første ordet som er forskjellig |
| 676 | fra den andre linjen merket ---> (ordet «siste»). |
| 677 | |
| 678 | 3. Trykk R og erstatt resten av linjen med den samme teksten som står på |
| 679 | den andre linjen. |
| 680 | |
| 681 | ---> For å gjøre den første linjen lik den andre, må bokstaven stor R brukes. |
| 682 | ---> For å gjøre den første linjen lik den andre, trykk R og den nye teksten. |
| 683 | |
| 684 | 4. Legg merke til at når du trykker <ESC> for å avslutte, bevares teksten |
| 685 | som ikke er redigert. |
| 686 | |
| 687 | |
| 688 | |
| 689 | |
| 690 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 691 | Leksjon 6.4: SETT VALG |
| 692 | |
| 693 | |
| 694 | ** Sett et valg så et søk eller erstatning ignorerer store/små bokstaver. ** |
| 695 | |
| 696 | 1. Let etter «ignore» ved å skrive: |
| 697 | /ignore <ENTER> |
| 698 | Repeter flere ganger ved å trykke n . |
| 699 | |
| 700 | 2. Sett «ic»-valget (Ignore Case) ved å skrive: |
| 701 | :set ic |
| 702 | |
| 703 | 3. Let etter «ignore» igjen ved å skrive: n |
| 704 | Repeter søket flere ganger ved å trykke n . |
| 705 | |
| 706 | 4. Sett «hlsearch»- og «incsearch»-valgene: |
| 707 | :set hls is |
| 708 | |
| 709 | 5. Skriv søkekommandoen igjen, og se hva som skjer: |
| 710 | /ignore <ENTER> |
| 711 | |
| 712 | 6. Hvis du vil slå av uthevingen på søketeksten, skriv :nohlsearch |
| 713 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 714 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 6 |
| 715 | |
| 716 | |
| 717 | 1. Trykk o for å legge til en linje NEDENFOR markøren og plassere markøren |
| 718 | på den nye linjen i innsettingsmodus. |
| 719 | Hvis du trykker en stor O åpnes linjen OVER linjen markøren står på. |
| 720 | |
| 721 | 2. Skriv en a for å sette inn tekst ETTER tegnet markøren er på. |
| 722 | En stor A vil legge til tekst på slutten av linjen. |
| 723 | |
| 724 | 3. Ved å trykke R for går inn i erstatningsmodus helt til <ESC> trykkes |
| 725 | for å avslutte modusen. |
| 726 | |
| 727 | 4. Skriv :set xxx for å sette valget «xxx». |
| 728 | |
| 729 | |
| 730 | |
| 731 | |
| 732 | |
| 733 | |
| 734 | |
| 735 | |
| 736 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 737 | LEKSJON 7: TILGJENGELIGE HJELPEKOMMANDOER |
| 738 | |
| 739 | |
| 740 | ** Bruk det innebyggede hjelpesystemet. ** |
| 741 | |
| 742 | Vim har et omfattende innebygget hjelpesystem. For å starte det, prøv en av |
| 743 | disse måtene: |
| 744 | - Trykk Hjelp-tasten (hvis du har noen) |
| 745 | - Trykk F1-tasten (hvis du har noen) |
| 746 | - Skriv :help <ENTER> |
| 747 | |
| 748 | Skriv :q <ENTER> for å lukke hjelpevinduet. |
| 749 | |
| 750 | Du kan få hjelp på omtrent alle temaer om Vim ved å skrive et parameter til |
| 751 | «:help»-kommandoen. Prøv disse (ikke glem Enter etter hver): |
| 752 | |
| 753 | :help w |
| 754 | :help c<T |
| 755 | :help insert-index |
| 756 | :help user-manual |
| 757 | |
| 758 | |
| 759 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 760 | LEKSJON 8: LAG ET OPPSTARTSSKRIPT |
| 761 | |
| 762 | |
| 763 | ** Slå på funksjoner i Vim. ** |
| 764 | |
| 765 | Vim har mange flere funksjoner enn Vi, men flesteparten av dem er slått av |
| 766 | som standard. For å begynne å bruke dem kan du lage en «vimrc»-fil. |
| 767 | |
| 768 | 1. Start redigeringen av «vimrc»-filen, dette avhenger av systemet ditt: |
| 769 | :edit ~/.vimrc for UNIX |
| 770 | :edit $VIM/_vimrc for MS Windows |
| 771 | |
| 772 | 2. Les inn eksempelfilen for «vimrc»: |
| 773 | :read $VIMRUNTIME/vimrc_example.vim |
| 774 | |
| 775 | 3. Lagre filen med: |
| 776 | :write |
| 777 | |
| 778 | Neste gang du starter Vim vil den bruke farger og utheving i henhold til |
| 779 | syntaksen i filen. Ved å legge inn forskjellige valg i «vimrc»-filen, kan du |
| 780 | forandre oppsettet i Vim til det du foretrekker. |
| 781 | |
| 782 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 783 | Her slutter innføringen i Vim. Den var ment som en rask oversikt over |
| 784 | editoren, akkurat nok til å la deg sette i gang med enkel bruk. Den er på |
| 785 | langt nær komplett, da Vim har mange flere kommandoer. Les bruksanvisningen |
| 786 | ved å skrive :help user-manual . |
| 787 | |
| 788 | For videre lesing og studier, kan denne boken anbefales: |
| 789 | «Vim - Vi Improved» av Steve Oualline |
| 790 | Utgiver: New Riders |
| 791 | Den førstnevnte boken er fullt og helt dedikert til Vim. Spesielt nyttig |
| 792 | for nybegynnere. Inneholder mange eksempler og illustrasjoner. |
| 793 | Se http://iccf-holland.org/click5.html |
| 794 | |
| 795 | Denne boken er eldre og handler mer om Vi enn Vim, men anbefales også: |
| 796 | «Learning the Vi Editor» av Linda Lamb |
| 797 | Utgiver: O'Reilly & Associates Inc. |
| 798 | Det er en god bok for å få vite omtrent hva som helst om Vi. |
| 799 | Den sjette utgaven inneholder også informasjon om Vim. |
| 800 | |
| 801 | Denne innføringen er skrevet av Michael C. Pierce og Robert K. Ware, |
| 802 | Colorado School of Mines med idéer av Charles Smith, Colorado State |
| 803 | University. Email: bware@mines.colorado.edu . |
| 804 | |
| 805 | Modifisert for Vim av Bram Moolenaar. |
| 806 | Oversatt av Øyvind A. Holm -- sunny _AT_ sunbase.org |
| 807 | tutor.no 279 2004-05-12 09:21:53Z sunny |
| 808 | |
| 809 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 810 | vim: set ts=8 : |