Bram Moolenaar | cd05316 | 2008-06-25 01:26:17 +0000 | [diff] [blame] | 1 | =============================================================================== |
| 2 | = V e l k o m m e n t i l i n n f ø r i n g e n i V i m -- Ver. 1.7 = |
| 3 | =============================================================================== |
| 4 | |
| 5 | Vim er en meget kraftig editor med mange kommandoer, alt for mange til å |
| 6 | kunne gå gjennom alle i en innføring som denne. Den er beregnet på å |
| 7 | sette deg inn i bruken av nok kommandoer så du vil være i stand til lett |
| 8 | å kunne bruke Vim som en editor til alle formål. |
| 9 | |
| 10 | Tiden som kreves for å gå gjennom denne innføringen tar ca. 25-30 |
| 11 | minutter, avhengig av hvor mye tid du bruker til eksperimentering. |
| 12 | |
| 13 | MERK: |
| 14 | Kommandoene i leksjonene vil modifisere teksten. Lag en kopi av denne |
| 15 | filen som du kan øve deg på (hvis du kjørte «vimtutor»-kommandoen, er |
| 16 | dette allerede en kopi). |
| 17 | |
| 18 | Det er viktig å huske at denne innføringen er beregnet på læring gjennom |
| 19 | bruk. Det betyr at du må utføre kommandoene for å lære dem skikkelig. |
| 20 | Hvis du bare leser teksten, vil du glemme kommandoene! |
| 21 | |
| 22 | Først av alt, sjekk at «Caps Lock» IKKE er aktiv og trykk «j»-tasten for |
| 23 | å flytte markøren helt til leksjon 1.1 fyller skjermen. |
| 24 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 25 | Leksjon 1.1: FLYTTING AV MARKØREN |
| 26 | |
| 27 | |
| 28 | ** For å flytte markøren, trykk tastene h, j, k, l som vist. ** |
| 29 | ^ |
| 30 | k Tips: h-tasten er til venstre og flytter til venstre. |
| 31 | < h l > l-tasten er til høyre og flytter til høyre. |
| 32 | j j-tasten ser ut som en pil som peker nedover. |
| 33 | v |
| 34 | 1. Flytt markøren rundt på skjermen til du har fått det inn i fingrene. |
| 35 | |
| 36 | 2. Hold inne nedovertasten (j) til den repeterer. |
| 37 | Nå vet du hvordan du beveger deg til neste leksjon. |
| 38 | |
| 39 | 3. Gå til leksjon 1.2 ved hjelp av nedovertasten. |
| 40 | |
| 41 | Merk: Hvis du blir usikker på noe du har skrevet, trykk <ESC> for å gå til |
| 42 | normalmodus. Skriv deretter kommandoen du ønsket på nytt. |
| 43 | |
| 44 | Merk: Piltastene skal også virke. Men ved å bruke hjkl vil du være i stand til |
| 45 | å bevege markøren mye raskere når du er blitt vant til det. Helt sant! |
| 46 | |
| 47 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 48 | Leksjon 1.2: AVSLUTTE VIM |
| 49 | |
| 50 | |
| 51 | !! MERK: Før du utfører noen av punktene nedenfor, les hele leksjonen!! |
| 52 | |
| 53 | 1. Trykk <ESC>-tasten (for å forsikre deg om at du er i normalmodus). |
| 54 | |
| 55 | 2. Skriv: :q! <ENTER>. |
| 56 | Dette avslutter editoren og FORKASTER alle forandringer som du har gjort. |
| 57 | |
| 58 | 3. Når du ser kommandolinjen i skallet, skriv kommandoen som startet denne |
| 59 | innføringen. Den er: vimtutor <ENTER> |
| 60 | |
| 61 | 4. Hvis du er sikker på at du husker dette, utfør punktene 1 til 3 for å |
| 62 | avslutte og starte editoren på nytt. |
| 63 | |
| 64 | MERK: :q! <ENTER> forkaster alle forandringer som du gjorde. I løpet av noen |
| 65 | få leksjoner vil du lære hvordan du lagrer forandringene til en fil. |
| 66 | |
| 67 | 5. Flytt markøren ned til leksjon 1.3. |
| 68 | |
| 69 | |
| 70 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 71 | Leksjon 1.3: REDIGERING AV TEKST -- SLETTING |
| 72 | |
| 73 | |
| 74 | ** Trykk x for å slette tegnet under markøren. ** |
| 75 | |
| 76 | 1. Flytt markøren til den første linjen merket med --->. |
| 77 | |
| 78 | 2. For å ordne feilene på linjen, flytt markøren til den er oppå tegnet som |
| 79 | skal slettes. |
| 80 | |
| 81 | 3. Trykk tasten x for å slette det uønskede tegnet. |
| 82 | |
| 83 | 4. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er lik den som er under. |
| 84 | |
| 85 | ---> Hessstennnn brrråsnudddde ii gaaata. |
| 86 | ---> Hesten bråsnudde i gata. |
| 87 | |
| 88 | 5. Nå som linjen er korrekt, gå til leksjon 1.4. |
| 89 | |
| 90 | MERK: Når du går gjennom innføringen, ikke bare prøv å huske kommandoene, men |
| 91 | bruk dem helt til de sitter. |
| 92 | |
| 93 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 94 | Leksjon 1.4: REDIGERING AV TEKST -- INNSETTING |
| 95 | |
| 96 | |
| 97 | ** Trykk i for å sette inn tekst. ** |
| 98 | |
| 99 | 1. Flytt markøren til den første linjen som er merket med --->. |
| 100 | |
| 101 | 2. For å gjøre den første linjen lik den andre, flytt markøren til den står |
| 102 | på tegnet ETTER posisjonen der teksten skal settes inn. |
| 103 | |
| 104 | 3. Trykk i og skriv inn teksten som mangler. |
| 105 | |
| 106 | 4. Etterhvert som hver feil er fikset, trykk <ESC> for å returnere til |
| 107 | normalmodus. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er korrekt. |
| 108 | |
| 109 | ---> Det er tkst som mnglr . |
| 110 | ---> Det er ganske mye tekst som mangler her. |
| 111 | |
| 112 | 5. Når du føler deg komfortabel med å sette inn tekst, gå til oppsummeringen |
| 113 | nedenfor. |
| 114 | |
| 115 | |
| 116 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 117 | Leksjon 1.5: REDIGERING AV TEKST -- LEGGE TIL |
| 118 | |
| 119 | |
| 120 | ** Trykk A for å legge til tekst. ** |
| 121 | |
| 122 | 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. |
| 123 | Det har ikke noe å si hvor markøren er plassert på den linjen. |
| 124 | |
| 125 | 2. Trykk A og skriv inn det som skal legges til. |
| 126 | |
| 127 | 3. Når teksten er lagt til, trykk <ESC> for å returnere til normalmodusen. |
| 128 | |
| 129 | 4. Flytt markøren til den andre linjen markert med ---> og repeter steg 2 og |
| 130 | 3 for å reparere denne setningen. |
| 131 | |
| 132 | ---> Det mangler noe tekst p |
| 133 | Det mangler noe tekst på denne linjen. |
| 134 | ---> Det mangler også litt tek |
| 135 | Det mangler også litt tekst på denne linjen. |
| 136 | |
| 137 | 5. Når du føler at du behersker å legge til tekst, gå til leksjon 1.6. |
| 138 | |
| 139 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 140 | Leksjon 1.6: REDIGERE EN FIL |
| 141 | |
| 142 | |
| 143 | ** Bruk :wq for å lagre en fil og avslutte. ** |
| 144 | |
| 145 | !! MERK: Før du utfører noen av stegene nedenfor, les hele denne leksjonen!! |
| 146 | |
| 147 | 1. Avslutt denne innføringen som du gjorde i leksjon 1.2: :q! |
| 148 | |
| 149 | 2. Skriv denne kommandoen på kommandolinja: vim tutor <ENTER> |
| 150 | «vim» er kommandoen for å starte Vim-editoren, «tutor» er navnet på fila |
| 151 | som du vil redigere. Bruk en fil som kan forandres. |
| 152 | |
| 153 | 3. Sett inn og slett tekst som du lærte i de foregående leksjonene. |
| 154 | |
| 155 | 4. Lagre filen med forandringene og avslutt Vim med: :wq <ENTER> |
| 156 | |
| 157 | 5. Start innføringen på nytt og flytt ned til oppsummeringen som følger. |
| 158 | |
| 159 | 6. Etter å ha lest og forstått stegene ovenfor: Sett i gang. |
| 160 | |
| 161 | |
| 162 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 163 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 1 |
| 164 | |
| 165 | |
| 166 | 1. Markøren beveges ved hjelp av piltastene eller hjkl-tastene. |
| 167 | h (venstre) j (ned) k (opp) l (høyre) |
| 168 | |
| 169 | 2. For å starte Vim fra skall-kommandolinjen, skriv: vim FILNAVN <ENTER> |
| 170 | |
| 171 | 3. For å avslutte Vim, skriv: <ESC> :q! <ENTER> for å forkaste endringer. |
| 172 | ELLER skriv: <ESC> :wq <ENTER> for å lagre forandringene. |
| 173 | |
| 174 | 4. For å slette tegnet under markøren, trykk: x |
| 175 | |
| 176 | 5. For å sette inn eller legge til tekst, trykk: |
| 177 | i skriv innsatt tekst <ESC> sett inn før markøren |
| 178 | A skriv tillagt tekst <ESC> legg til på slutten av linjen |
| 179 | |
| 180 | MERK: Når du trykker <ESC> går du til normalmodus eller du avbryter en uønsket |
| 181 | og delvis fullført kommando. |
| 182 | |
| 183 | Nå kan du gå videre til leksjon 2. |
| 184 | |
| 185 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 186 | Leksjon 2.1: SLETTEKOMMANDOER |
| 187 | |
| 188 | |
| 189 | ** Trykk dw for å slette et ord. ** |
| 190 | |
| 191 | 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus. |
| 192 | |
| 193 | 2. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. |
| 194 | |
| 195 | 3. Flytt markøren til begynnelsen av ordet som skal slettes. |
| 196 | |
| 197 | 4. Trykk dw og ordet vil forsvinne. |
| 198 | |
| 199 | MERK: Bokstaven d vil komme til syne på den nederste linjen på skjermen når |
| 200 | du skriver den. Vim venter på at du skal skrive w . Hvis du ser et annet |
| 201 | tegn enn d har du skrevet noe feil; trykk <ESC> og start på nytt. |
| 202 | |
| 203 | ---> Det er agurk tre ord eple som ikke hører pære hjemme i denne setningen. |
| 204 | ---> Det er tre ord som ikke hører hjemme i denne setningen. |
| 205 | |
| 206 | 5. Repeter punkt 3 og 4 til den første setningen er lik den andre. Gå |
| 207 | deretter til leksjon 2.2. |
| 208 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 209 | Leksjon 2.2: FLERE SLETTEKOMMANDOER |
| 210 | |
| 211 | |
| 212 | ** Trykk d$ for å slette til slutten av linjen. ** |
| 213 | |
| 214 | 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus. |
| 215 | |
| 216 | 2. Flytt markøren til linjen nedenfor merket --->. |
| 217 | |
| 218 | 3. Flytt markøren til punktet der linjen skal kuttes (ETTER første punktum). |
| 219 | |
| 220 | 4. Trykk d$ for å slette alt til slutten av linjen. |
| 221 | |
| 222 | ---> Noen skrev slutten på linjen en gang for mye. linjen en gang for mye. |
| 223 | |
| 224 | 5. Gå til leksjon 2.3 for å forstå hva som skjer. |
| 225 | |
| 226 | |
| 227 | |
| 228 | |
| 229 | |
| 230 | |
| 231 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 232 | Leksjon 2.3: OM OPERATORER OG BEVEGELSER |
| 233 | |
| 234 | |
| 235 | Mange kommandoer som forandrer teksten er laget ut i fra en operator og en |
| 236 | bevegelse. Formatet for en slettekommando med sletteoperatoren d er: |
| 237 | |
| 238 | d bevegelse |
| 239 | |
| 240 | Der: |
| 241 | d - er sletteoperatoren. |
| 242 | bevegelse - er hva operatoren vil opere på (listet nedenfor). |
| 243 | |
| 244 | En kort liste med bevegelser: |
| 245 | w - til starten av det neste ordet, UNNTATT det første tegnet. |
| 246 | e - til slutten av det nåværende ordet, INKLUDERT det siste tegnet. |
| 247 | $ - til slutten av linjen, INKLUDERT det siste tegnet. |
| 248 | |
| 249 | Ved å skrive de vil altså alt fra markøren til slutten av ordet bli |
| 250 | slettet. |
| 251 | |
| 252 | MERK: Ved å skrive kun bevegelsen i normalmodusen uten en operator vil |
| 253 | markøren flyttes som spesifisert. |
| 254 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 255 | LEKSJON 2.4: BRUK AV TELLER FOR EN BEVEGELSE |
| 256 | |
| 257 | |
| 258 | ** Ved å skrive et tall foran en bevegelse repeterer den så mange ganger. ** |
| 259 | |
| 260 | 1. Flytt markøren til starten av linjen markert ---> nedenfor. |
| 261 | |
| 262 | 2. Skriv 2w for å flytte markøren to ord framover. |
| 263 | |
| 264 | 3. Skriv 3e for å flytte markøren framover til slutten av det tredje |
| 265 | ordet. |
| 266 | |
| 267 | 4. Skriv 0 (null) for å flytte til starten av linjen. |
| 268 | |
| 269 | 5. Repeter steg 2 og 3 med forskjellige tall. |
| 270 | |
| 271 | ---> Dette er en linje med noen ord som du kan bevege deg rundt på. |
| 272 | |
| 273 | 6. Gå videre til leksjon 2.5. |
| 274 | |
| 275 | |
| 276 | |
| 277 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 278 | Leksjon 2.5: BRUK AV ANTALL FOR Å SLETTE MER |
| 279 | |
| 280 | |
| 281 | ** Et tall sammen med en operator repeterer den så mange ganger. ** |
| 282 | |
| 283 | I kombinasjonen med sletteoperatoren og en bevegelse nevnt ovenfor setter du |
| 284 | inn antall før bevegelsen for å slette mer: |
| 285 | d nummer bevegelse |
| 286 | |
| 287 | 1. Flytt markøren til det første ordet med STORE BOKSTAVER på linjen markert |
| 288 | med --->. |
| 289 | |
| 290 | 2. Skriv 2dw for å slette de to ordene med store bokstaver. |
| 291 | |
| 292 | 3. Repeter steg 1 og 2 med forskjelling antall for å slette de etterfølgende |
| 293 | ordene som har store bokstaver. |
| 294 | |
| 295 | ---> Denne ABC DE linjen FGHI JK LMN OP er nå Q RS TUV litt mer lesbar. |
| 296 | |
| 297 | MERK: Et antall mellom operatoren d og bevegelsen virker på samme måte som å |
| 298 | bruke bevegelsen uten en operator. |
| 299 | |
| 300 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 301 | Leksjon 2.6: OPERERE PÅ LINJER |
| 302 | |
| 303 | |
| 304 | ** Trykk dd for å slette en hel linje. ** |
| 305 | |
| 306 | På grunn av at sletting av linjer er mye brukt, fant utviklerne av Vi ut at |
| 307 | det vil være lettere å rett og slett trykke to d-er for å slette en linje. |
| 308 | |
| 309 | 1. Flytt markøren til den andre linjen i verset nedenfor. |
| 310 | 2. Trykk dd å slette linjen. |
| 311 | 3. Flytt deretter til den fjerde linjen. |
| 312 | 4. Trykk 2dd for å slette to linjer. |
| 313 | |
| 314 | ---> 1) Roser er røde, |
| 315 | ---> 2) Gjørme er gøy, |
| 316 | ---> 3) Fioler er blå, |
| 317 | ---> 4) Jeg har en bil, |
| 318 | ---> 5) Klokker viser tiden, |
| 319 | ---> 6) Druer er søte |
| 320 | ---> 7) Og du er likeså. |
| 321 | |
| 322 | |
| 323 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 324 | Leksjon 2.7: ANGRE-KOMMANDOEN |
| 325 | |
| 326 | |
| 327 | ** Trykk u for å angre siste kommando, U for å fikse en hel linje. ** |
| 328 | |
| 329 | 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> og plasser den på den |
| 330 | første feilen. |
| 331 | 2. Trykk x for å slette det første uønskede tegnet. |
| 332 | 3. Trykk så u for å angre den siste utførte kommandoen. |
| 333 | 4. Deretter ordner du alle feilene på linjene ved å bruke kommandoen x . |
| 334 | 5. Trykk nå en stor U for å sette linjen tilbake til det den var |
| 335 | originalt. |
| 336 | 6. Trykk u noen ganger for å angre U og foregående kommandoer. |
| 337 | 7. Deretter trykker du CTRL-R (hold CTRL nede mens du trykker R) noen |
| 338 | ganger for å gjenopprette kommandoene (omgjøre angrekommandoene). |
| 339 | |
| 340 | ---> RReparer feiilene påå denne linnnjen oog erssstatt dem meed angre. |
| 341 | |
| 342 | 8. Dette er meget nyttige kommandoer. Nå kan du gå til oppsummeringen av |
| 343 | leksjon 2. |
| 344 | |
| 345 | |
| 346 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 347 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 2 |
| 348 | |
| 349 | |
| 350 | 1. For å slette fra markøren fram til det neste ordet, trykk: dw |
| 351 | 2. For å slette fra markøren til slutten av en linje, trykk: d$ |
| 352 | 3. For å slette en hel linje, trykk: dd |
| 353 | |
| 354 | 4. For å repetere en bevegelse, sett et nummer foran: 2w |
| 355 | 5. Formatet for en forandringskommando er: |
| 356 | operator [nummer] bevegelse |
| 357 | der: |
| 358 | operator - hva som skal gjøres, f.eks. d for å slette |
| 359 | [nummer] - et valgfritt antall for å repetere bevegelsen |
| 360 | bevegelse - hva kommandoen skal operere på, eksempelvis w (ord), |
| 361 | $ (til slutten av linjen) og så videre. |
| 362 | |
| 363 | 6. For å gå til starten av en linje, bruk en null: 0 |
| 364 | |
| 365 | 7. For å angre tidligere endringer, skriv: u (liten u) |
| 366 | For å angre alle forandringer på en linje, skriv: U (stor U) |
| 367 | For å omgjøre angringen, trykk: CTRL-R |
| 368 | |
| 369 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 370 | Leksjon 3.1: «LIM INN»-KOMMANDOEN |
| 371 | |
| 372 | |
| 373 | ** Trykk p for å lime inn tidligere slettet tekst etter markøren ** |
| 374 | |
| 375 | 1. Flytt markøren til den første linjen med ---> nedenfor. |
| 376 | |
| 377 | 2. Trykk dd for å slette linjen og lagre den i et Vim-register. |
| 378 | |
| 379 | 3. Flytt markøren til c)-linjen, OVER posisjonen linjen skal settes inn. |
| 380 | |
| 381 | 4. Trykk p for å legge linjen under markøren. |
| 382 | |
| 383 | 5. Repeter punkt 2 til 4 helt til linjene er i riktig rekkefølge. |
| 384 | |
| 385 | ---> d) Kan du også lære? |
| 386 | ---> b) Fioler er blå, |
| 387 | ---> c) Intelligens må læres, |
| 388 | ---> a) Roser er røde, |
| 389 | |
| 390 | |
| 391 | |
| 392 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 393 | Leksjon 3.2: «ERSTATT»-KOMMANDOEN |
| 394 | |
| 395 | |
| 396 | ** Trykk rx for å erstatte tegnet under markøren med x. ** |
| 397 | |
| 398 | 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. |
| 399 | |
| 400 | 2. Flytt markøren så den står oppå den første feilen. |
| 401 | |
| 402 | 3. Trykk r og deretter tegnet som skal være der. |
| 403 | |
| 404 | 4. Repeter punkt 2 og 3 til den første linjen er lik den andre. |
| 405 | |
| 406 | ---> Da dfnne lynjxn ble zkrevet, var det nøen som tjykket feite taster! |
| 407 | ---> Da denne linjen ble skrevet, var det noen som trykket feile taster! |
| 408 | |
| 409 | 5. Gå videre til leksjon 3.2. |
| 410 | |
| 411 | MERK: Husk at du bør lære ved å BRUKE, ikke pugge. |
| 412 | |
| 413 | |
| 414 | |
| 415 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 416 | Leksjon 3.3: «FORANDRE»-OPERATOREN |
| 417 | |
| 418 | |
| 419 | ** For å forandre til slutten av et ord, trykk ce . ** |
| 420 | |
| 421 | 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor som er merket --->. |
| 422 | |
| 423 | 2. Plasser markøren på u i «lubjwr». |
| 424 | |
| 425 | 3. Trykk ce og det korrekte ordet (i dette tilfellet, skriv «injen»). |
| 426 | |
| 427 | 4. Trykk <ESC> og gå til det neste tegnet som skal forandres. |
| 428 | |
| 429 | 5. Repeter punkt 3 og 4 helt til den første setningen er lik den andre. |
| 430 | |
| 431 | ---> Denne lubjwr har noen wgh som må forkwåp med «forækzryas»-kommandoen. |
| 432 | ---> Denne linjen har noen ord som må forandres med «forandre»-kommandoen. |
| 433 | |
| 434 | Vær oppmerksom på at ce sletter ordet og går inn i innsettingsmodus. |
| 435 | |
| 436 | |
| 437 | |
| 438 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 439 | Leksjon 3.4: FLERE FORANDRINGER VED BRUK AV c |
| 440 | |
| 441 | |
| 442 | ** Forandringskommandoen blir brukt med de samme bevegelser som «slett». ** |
| 443 | |
| 444 | 1. Forandringsoperatoren fungerer på samme måte som «slett». Formatet er: |
| 445 | |
| 446 | c [nummer] bevegelse |
| 447 | |
| 448 | 2. Bevegelsene er de samme, som for eksempel w (ord) og $ (slutten av en |
| 449 | linje). |
| 450 | |
| 451 | 3. Gå til den første linjen nedenfor som er merket --->. |
| 452 | |
| 453 | 4. Flytt markøren til den første feilen. |
| 454 | |
| 455 | 5. Skriv c$ og skriv resten av linjen lik den andre og trykk <ESC>. |
| 456 | |
| 457 | ---> Slutten på denne linjen trenger litt hjelp for å gjøre den lik den neste. |
| 458 | ---> Slutten på denne linjen trenger å bli rettet ved bruk av c$-kommandoen. |
| 459 | |
| 460 | MERK: Du kan bruke slettetasten for å rette feil mens du skriver. |
| 461 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 462 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 3 |
| 463 | |
| 464 | |
| 465 | 1. For å legge tilbake tekst som nettopp er blitt slettet, trykk p . Dette |
| 466 | limer inn den slettede teksten ETTER markøren (hvis en linje ble slettet |
| 467 | vil den bli limt inn på linjen under markøren). |
| 468 | |
| 469 | 2. For å erstatte et tegn under markøren, trykk r og deretter tegnet som |
| 470 | du vil ha der. |
| 471 | |
| 472 | 3. Forandringsoperatoren lar deg forandre fra markøren til dit bevegelsen |
| 473 | tar deg. Det vil si, skriv ce for å forandre fra markøren til slutten |
| 474 | av ordet, c$ for å forandre til slutten av linjen. |
| 475 | |
| 476 | 4. Formatet for «forandre» er: |
| 477 | |
| 478 | c [nummer] bevegelse |
| 479 | |
| 480 | Nå kan du gå til neste leksjon. |
| 481 | |
| 482 | |
| 483 | |
| 484 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 485 | Leksjon 4.1: POSISJONERING AV MARKØREN OG FILSTATUS |
| 486 | |
| 487 | ** Trykk CTRL-G for å vise posisjonen i filen og filstatusen. |
| 488 | Trykk G for å gå til en spesifikk linje i filen. ** |
| 489 | |
| 490 | Merk: Les hele leksjonen før du utfører noen av punktene! |
| 491 | |
| 492 | 1. Hold nede Ctrl-tasten og trykk g . Vi kaller dette CTRL-G. En melding |
| 493 | vil komme til syne på bunnen av skjermen med filnavnet og posisjonen i |
| 494 | filen. Husk linjenummeret for bruk i steg 3. |
| 495 | |
| 496 | Merk: Du kan se markørposisjonen i nederste høyre hjørne av skjermen. Dette |
| 497 | skjer når «ruler»-valget er satt (forklart i leksjon 6). |
| 498 | |
| 499 | 2. Trykk G for å gå til bunnen av filen. |
| 500 | Skriv gg for å gå til begynnelsen av filen. |
| 501 | |
| 502 | 3. Skriv inn linjenummeret du var på og deretter G . Dette vil føre deg |
| 503 | tilbake til linjen du var på da du først trykket CTRL-G. |
| 504 | |
| 505 | 4. Utfør steg 1 til 3 hvis du føler deg sikker på prosedyren. |
| 506 | |
| 507 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 508 | Leksjon 4.2: SØKEKOMMANDOEN |
| 509 | |
| 510 | ** Skriv / etterfulgt av en søkestreng som du vil lete etter. ** |
| 511 | |
| 512 | 1. Trykk / når du er i normalmodusen. Legg merke til at skråstreken og |
| 513 | markøren kommer til syne på bunnen av skjermen i likhet med |
| 514 | «:»-kommandoene. |
| 515 | |
| 516 | 2. Skriv «feeeiil» og trykk <ENTER>. Dette er teksten du vil lete etter. |
| 517 | |
| 518 | 3. For å finne neste forekomst av søkestrengen, trykk n . |
| 519 | For å lete etter samme søketeksten i motsatt retning, trykk N . |
| 520 | |
| 521 | 4. For å lete etter en tekst bakover i filen, bruk ? istedenfor / . |
| 522 | |
| 523 | 5. For å gå tilbake til der du kom fra, trykk CTRL-O (Hold Ctrl nede mens |
| 524 | du trykker bokstaven o ). Repeter for å gå enda lengre tilbake. CTRL-I |
| 525 | går framover. |
| 526 | |
| 527 | ---> «feeeiil» er ikke måten å skrive «feil» på, feeeiil er helt feil. |
| 528 | Merk: Når søkingen når slutten av filen, vil den fortsette fra starten unntatt |
| 529 | hvis «wrapscan»-valget er resatt. |
| 530 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 531 | Leksjon 4.3: FINN SAMSVARENDE PARENTESER |
| 532 | |
| 533 | |
| 534 | ** Trykk % for å finne en samsvarende ), ] eller } . ** |
| 535 | |
| 536 | 1. Plasser markøren på en (, [ eller { på linjen nedenfor merket --->. |
| 537 | |
| 538 | 2. Trykk % . |
| 539 | |
| 540 | 3. Markøren vil gå til den samsvarende parentesen eller hakeparentesen. |
| 541 | |
| 542 | 4. Trykk % for å flytte markøren til den andre samsvarende parentesen. |
| 543 | |
| 544 | 5. Flytt markøren til en annen (, ), [, ], { eller } og se hva % gjør. |
| 545 | |
| 546 | ---> Dette ( er en testlinje med (, [ ] og { } i den )). |
| 547 | |
| 548 | Merk: Dette er veldig nyttig til feilsøking i programmer som har ubalansert |
| 549 | antall parenteser! |
| 550 | |
| 551 | |
| 552 | |
| 553 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 554 | Leksjon 4.4: ERSTATT-KOMMANDOEN |
| 555 | |
| 556 | |
| 557 | ** Skriv :s/gammel/ny/g for å erstatte «gammel» med «ny». ** |
| 558 | |
| 559 | 1. Flytt markøren til linjen nedenfor som er merket med --->. |
| 560 | |
| 561 | 2. Skriv :s/deen/den/ <ENTER> . Legg merke til at denne kommandoen bare |
| 562 | forandrer den første forekomsten av «deen» på linjen. |
| 563 | |
| 564 | 3. Skriv :s/deen/den/g . Når g-flagget legges til, betyr dette global |
| 565 | erstatning på linjen og erstatter alle forekomster av «deen» på linjen. |
| 566 | |
| 567 | ---> deen som kan kaste deen tyngste steinen lengst er deen beste |
| 568 | |
| 569 | 4. For å erstatte alle forekomster av en tekststreng mellom to linjer, |
| 570 | skriv :#,#s/gammel/ny/g der #,# er linjenumrene på de to linjene for |
| 571 | linjeområdet erstatningen skal gjøres. |
| 572 | Skriv :%s/gammel/ny/g for å erstatte tekst i hele filen. |
| 573 | Skriv :%s/gammel/ny/gc for å finne alle forekomster i hele filen, og |
| 574 | deretter spørre om teksten skal erstattes eller |
| 575 | ikke. |
| 576 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 577 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 4 |
| 578 | |
| 579 | |
| 580 | 1. Ctrl-G viser nåværende posisjon i filen og filstatusen. |
| 581 | G går til slutten av filen. |
| 582 | nummer G går til det linjenummeret. |
| 583 | gg går til den første linjen. |
| 584 | |
| 585 | 2. Skriv / etterfulgt av en søketekst for å lete FRAMOVER etter teksten. |
| 586 | Skriv ? etterfulgt av en søketekst for å lete BAKOVER etter teksten. |
| 587 | Etter et søk kan du trykke n for å finne neste forekomst i den samme |
| 588 | retningen eller N for å lete i motsatt retning. |
| 589 | CTRL-O tar deg tilbake til gamle posisjoner, CTRL-I til nyere posisjoner. |
| 590 | |
| 591 | 3. Skriv % når markøren står på en (, ), [, ], { eller } for å finne den |
| 592 | som samsvarer. |
| 593 | |
| 594 | 4. Erstatte «gammel» med første «ny» på en linje: :s/gammel/ny |
| 595 | Erstatte alle «gammel» med «ny» på en linje: :s/gammel/ny/g |
| 596 | Erstatte tekst mellom to linjenumre: :#,#s/gammel/ny/g |
| 597 | Erstatte alle forekomster i en fil: :%s/gammel/ny/g |
| 598 | For å godkjenne hver erstatning, legg til «c»: :%s/gammel/ny/gc |
| 599 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 600 | Leksjon 5.1: HVORDAN UTFØRE EN EKSTERN KOMMANDO |
| 601 | |
| 602 | |
| 603 | ** Skriv :! etterfulgt av en ekstern kommando for å utføre denne. ** |
| 604 | |
| 605 | 1. Skriv den velkjente kommandoen : for å plassere markøren på bunnen av |
| 606 | skjermen. Dette lar deg skrive en kommandolinjekommando. |
| 607 | |
| 608 | 2. Nå kan du skrive tegnet ! . Dette lar deg utføre en hvilken som helst |
| 609 | ekstern kommando. |
| 610 | |
| 611 | 3. Som et eksempel, skriv ls etter utropstegnet og trykk <ENTER>. Du vil |
| 612 | nå få en liste over filene i katalogen, akkurat som om du hadde kjørt |
| 613 | kommandoen direkte fra kommandolinjen i skallet. Eller bruk :!dir hvis |
| 614 | «ls» ikke virker. |
| 615 | |
| 616 | MERK: Det er mulig å kjøre alle eksterne kommandoer på denne måten, også med |
| 617 | parametere. |
| 618 | |
| 619 | MERK: Alle «:»-kommandoer må avsluttes med <ENTER>. Fra dette punktet er det |
| 620 | ikke alltid vi nevner det. |
| 621 | |
| 622 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 623 | Leksjon 5.2: MER OM LAGRING AV FILER |
| 624 | |
| 625 | |
| 626 | ** For å lagre endringene gjort i en tekst, skriv :w FILNAVN. ** |
| 627 | |
| 628 | 1. Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i katalogen. Du |
| 629 | vet allerede at du må trykke <ENTER> etter dette. |
| 630 | |
| 631 | 2. Velg et filnavn på en fil som ikke finnes, som for eksempel TEST . |
| 632 | |
| 633 | 3. Skriv :w TEST (der TEST er filnavnet du velger). |
| 634 | |
| 635 | 4. Dette lagrer hele filen (denne innføringen) under navnet TEST . For å |
| 636 | sjekke dette, skriv :!dir eller :!ls igjen for å se innholdet av |
| 637 | katalogen. |
| 638 | |
| 639 | Merk: Hvis du nå hadde avsluttet Vim og startet på nytt igjen med «vim TEST», |
| 640 | ville filen vært en eksakt kopi av innføringen da du lagret den. |
| 641 | |
| 642 | 5. Fjern filen ved å skrive :!rm TEST hvis du er på et Unix-lignende |
| 643 | operativsystem, eller :!del TEST hvis du bruker MS-DOS. |
| 644 | |
| 645 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 646 | Leksjon 5.3: VELGE TEKST SOM SKAL LAGRES |
| 647 | |
| 648 | |
| 649 | ** For å lagre en del av en fil, skriv v bevegelse :w FILNAVN ** |
| 650 | |
| 651 | 1. Flytt markøren til denne linjen. |
| 652 | |
| 653 | 2. Trykk v og flytt markøren til det femte elementet nedenfor. Legg merke |
| 654 | til at teksten blir markert. |
| 655 | |
| 656 | 3. Trykk : (kolon). På bunnen av skjermen vil :'<,'> komme til syne. |
| 657 | |
| 658 | 4. Trykk w TEST , der TEST er et filnavn som ikke finnes enda. Kontroller |
| 659 | at du ser :'<,'>w TEST før du trykker Enter. |
| 660 | |
Bram Moolenaar | 97cc238 | 2012-10-03 21:46:54 +0200 | [diff] [blame] | 661 | 5. Vim vil skrive de valgte linjene til filen TEST. Bruk :!dir eller :!ls |
Bram Moolenaar | cd05316 | 2008-06-25 01:26:17 +0000 | [diff] [blame] | 662 | for å se den. Ikke slett den enda! Vi vil bruke den i neste leksjon. |
| 663 | |
| 664 | MERK: Ved å trykke v startes visuelt valg. Du kan flytte markøren rundt for |
| 665 | å gjøre det valgte området større eller mindre. Deretter kan du bruke en |
| 666 | operator for å gjøre noe med teksten. For eksempel sletter d teksten. |
| 667 | |
| 668 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 669 | Leksjon 5.4: HENTING OG SAMMENSLÅING AV FILER |
| 670 | |
| 671 | |
| 672 | ** For å lese inn en annen fil inn i nåværende buffer, skriv :r FILNAVN ** |
| 673 | |
| 674 | 1. Plasser markøren like over denne linjen. |
| 675 | |
| 676 | MERK: Etter å ha utført steg 2 vil du se teksten fra leksjon 5.3. Gå deretter |
| 677 | NED for å se denne leksjonen igjen. |
| 678 | |
| 679 | 2. Hent TEST-filen ved å bruke kommandoen :r TEST der TEST er navnet på |
| 680 | filen du brukte. Filen du henter blir plassert nedenfor markørlinjen. |
| 681 | |
| 682 | 3. For å sjekke at filen ble hentet, gå tilbake og se at det er to kopier av |
| 683 | leksjon 5.3, originalen og denne versjonen. |
| 684 | |
| 685 | MERK: Du kan også lese utdataene av en ekstern kommando. For eksempel, :r !ls |
| 686 | leser utdataene av ls-kommandoen og legger dem nedenfor markøren. |
| 687 | |
| 688 | |
| 689 | |
| 690 | |
| 691 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 692 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 5 |
| 693 | |
| 694 | |
| 695 | 1. :!kommando utfører en ekstern kommandio. |
| 696 | |
| 697 | Noen nyttige eksempler er: |
| 698 | (MS-DOS) (Unix) |
| 699 | :!dir :!ls - List filene i katalogen. |
| 700 | :!del FILNAVN :!rm FILNAVN - Slett filen FILNAVN. |
| 701 | |
| 702 | 2. :w FILNAVN skriver den nåværende Vim-filen disken med navnet FILNAVN . |
| 703 | |
| 704 | 3. v bevegelse :w FILNAVN lagrer de visuelt valgte linjene til filen |
| 705 | FILNAVN. |
| 706 | |
| 707 | 4. :r FILNAVN henter filen FILNAVN og legger den inn nedenfor markøren. |
| 708 | |
| 709 | 5. :r !dir leser utdataene fra «dir»-kommandoen og legger dem nedenfor |
| 710 | markørposisjonen. |
| 711 | |
| 712 | |
| 713 | |
| 714 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 715 | Leksjon 6.1: «ÅPNE LINJE»-KOMMANDOEN |
| 716 | |
| 717 | |
| 718 | ** Skriv o for å «åpne opp» for en ny linje etter markøren og gå til |
| 719 | innsettingsmodus ** |
| 720 | |
| 721 | 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket --->. |
| 722 | |
| 723 | 2. Skriv o (liten o) for å åpne opp en linje NEDENFOR markøren og gå inn i |
| 724 | innsettingsmodus. |
| 725 | |
| 726 | 3. Skriv litt tekst og trykk <ESC> for å gå ut av innsettingsmodusen. |
| 727 | |
| 728 | ---> Etter at o er skrevet blir markøren plassert på den tomme linjen. |
| 729 | |
| 730 | 4. For å åpne en ny linje OVER markøren, trykk rett og slett en stor O |
| 731 | istedenfor en liten o . Prøv dette på linjen nedenfor. |
| 732 | |
| 733 | ---> Lag ny linje over denne ved å trykke O mens markøren er på denne linjen. |
| 734 | |
| 735 | |
| 736 | |
| 737 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 738 | Leksjon 6.2: «LEGG TIL»-KOMMANDOEN |
| 739 | |
| 740 | |
| 741 | ** Skriv a for å legge til tekst ETTER markøren. ** |
| 742 | |
| 743 | 1. Flytt markøren til starten av linjen merket ---> nedenfor. |
| 744 | |
| 745 | 2. Trykk e til markøren er på slutten av «li». |
| 746 | |
| 747 | 3. Trykk a (liten a) for å legge til tekst ETTER markøren. |
| 748 | |
| 749 | 4. Fullfør ordet sånn som på linjen nedenfor. Trykk <ESC> for å gå ut av |
| 750 | innsettingsmodusen. |
| 751 | |
| 752 | 5. Bruk e for å gå til det neste ufullstendige ordet og repeter steg 3 og |
| 753 | 4. |
| 754 | |
| 755 | ---> Denne li lar deg øve på å leg til tek på en linje. |
| 756 | ---> Denne linjen lar deg øve på å legge til tekst på en linje. |
| 757 | |
| 758 | Merk: a, i og A går alle til den samme innsettingsmodusen, den eneste |
| 759 | forskjellen er hvor tegnene blir satt inn. |
| 760 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 761 | Leksjon 6.3: EN ANNEN MÅTE Å ERSTATTE PÅ |
| 762 | |
| 763 | |
| 764 | ** Skriv en stor R for å erstatte mer enn ett tegn. ** |
| 765 | |
| 766 | 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. Flytt markøren |
| 767 | til begynnelsen av den første «xxx»-en. |
| 768 | |
| 769 | 2. Trykk R og skriv inn tallet som står nedenfor på den andre linjen så |
| 770 | det erstatter xxx. |
| 771 | |
| 772 | 3. Trykk <ESC> for å gå ut av erstatningsmodusen. Legg merke til at resten |
| 773 | av linjen forblir uforandret. |
| 774 | |
| 775 | 4. Repeter stegene for å erstatte den gjenværende xxx. |
| 776 | |
| 777 | ---> Ved å legge 123 til xxx får vi xxx. |
| 778 | ---> Ved å legge 123 til 456 får vi 579. |
| 779 | |
| 780 | MERK: Erstatningsmodus er lik insettingsmodus, men hvert tegn som skrives |
| 781 | erstatter et eksisterende tegn. |
| 782 | |
| 783 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 784 | Leksjon 6.4: KOPIERE OG LIME INN TEKST |
| 785 | |
| 786 | |
| 787 | ** Bruk y-operatoren for å kopiere tekst og p for å lime den inn ** |
| 788 | |
| 789 | 1. Gå til linjen merket ---> nedenfor og plasser markøren etter «a)». |
| 790 | |
| 791 | 2. Gå inn i visuell modus med v og flytt markøren til like før «første». |
| 792 | |
| 793 | 3. Trykk y for å kopiere (engelsk: «yank») den uthevede teksten. |
| 794 | |
| 795 | 4. Flytt markøren til slutten av den neste linjen: j$ |
| 796 | |
| 797 | 5. Trykk p for å lime inn teksten. Trykk deretter: a andre <ESC> . |
| 798 | |
| 799 | 6. Bruk visuell modus for å velge « valget.», kopier det med y , gå til |
| 800 | slutten av den neste linjen med j$ og legg inn teksten der med p . |
| 801 | |
| 802 | ---> a) Dette er det første valget. |
| 803 | b) |
| 804 | |
| 805 | Merk: Du kan også bruke y som en operator; yw kopierer ett ord. |
| 806 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 807 | Leksjon 6.5: SETT VALG |
| 808 | |
| 809 | |
| 810 | ** Sett et valg så søk eller erstatning ignorerer store/små bokstaver. ** |
| 811 | |
| 812 | 1. Let etter «ignore» ved å skrive: /ignore <ENTER> |
| 813 | Repeter flere ganger ved å trykke n . |
| 814 | |
| 815 | 2. Sett «ic»-valget (Ignore Case) ved å skrive: :set ic |
| 816 | |
| 817 | 3. Søk etter «ignore» igjen ved å trykke n . |
| 818 | Legg merke til at både «Ignore» og «IGNORE» blir funnet. |
| 819 | |
| 820 | 4. Sett «hlsearch»- og «incsearch»-valgene: :set hls is |
| 821 | |
| 822 | 5. Skriv søkekommandoen igjen og se hva som skjer: /ignore <ENTER> |
| 823 | |
| 824 | 6. For å slå av ignorering av store/små bokstaver, skriv: :set noic |
| 825 | |
| 826 | Merk: For å fjerne uthevingen av treff, skriv: :nohlsearch |
| 827 | Merk: Hvis du vil ignorere store/små bokstaver for kun en søkekommando, bruk |
| 828 | \c i uttrykket: /ignore\c <ENTER> |
| 829 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 830 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 6 |
| 831 | |
| 832 | 1. Trykk o for å legge til en linje NEDENFOR markøren og gå inn i |
| 833 | innsettingsmodus. |
| 834 | Trykk O for å åpne en linje OVER markøren. |
| 835 | |
| 836 | 2. Skriv a for å sette inn tekst ETTER markøren. |
| 837 | Skriv A for å sette inn tekst etter slutten av linjen. |
| 838 | |
| 839 | 3. Kommandoen e går til slutten av et ord. |
| 840 | |
| 841 | 4. Operatoren y («yank») kopierer tekst, p («paste») limer den inn. |
| 842 | |
| 843 | 5. Ved å trykke R går du inn i erstatningsmodus helt til <ESC> trykkes. |
| 844 | |
| 845 | 6. Skriv «:set xxx» for å sette valget «xxx». Noen valg er: |
| 846 | «ic» «ignorecase» ignorer store/små bokstaver under søk |
| 847 | «is» «incsearch» vis delvise treff for en søketekst |
| 848 | «hls» «hlsearch» uthev alle søketreff |
| 849 | |
| 850 | 7. Legg til «no» foran valget for å slå det av: :set noic |
| 851 | |
| 852 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 853 | Leksjon 7.1: FÅ HJELP |
| 854 | |
| 855 | |
| 856 | ** Bruk det innebygde hjelpesystemet. ** |
| 857 | |
| 858 | Vim har et omfattende innebygget hjelpesystem. For å starte det, prøv en av |
| 859 | disse måtene: |
| 860 | - Trykk Hjelp-tasten (hvis du har en) |
| 861 | - Trykk F1-tasten (hvis du har en) |
| 862 | - Skriv :help <ENTER> |
| 863 | |
| 864 | Les teksten i hjelpevinduet for å finne ut hvordan hjelpen virker. |
| 865 | Skriv CTRL-W CTRL-W for å hoppe fra et vindu til et annet |
| 866 | Skriv :q <ENTER> for å lukke hjelpevinduet. |
| 867 | |
| 868 | Du kan få hjelp for omtrent alle temaer om Vim ved å skrive et parameter til |
| 869 | «:help»-kommandoen. Prøv disse (ikke glem å trykke <ENTER>): |
| 870 | |
| 871 | :help w |
| 872 | :help c_CTRL-D |
| 873 | :help insert-index |
| 874 | :help user-manual |
| 875 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 876 | Leksjon 7.2: LAG ET OPPSTARTSSKRIPT |
| 877 | |
| 878 | |
| 879 | ** Slå på funksjoner i Vim ** |
| 880 | |
| 881 | Vim har mange flere funksjoner enn Vi, men flesteparten av dem er slått av |
| 882 | som standard. For å begynne å bruke flere funksjoner må du lage en |
| 883 | «vimrc»-fil. |
| 884 | |
| 885 | 1. Start redigeringen av «vimrc»-filen. Dette avhenger av systemet ditt: |
| 886 | :e ~/.vimrc for Unix |
| 887 | :e $VIM/_vimrc for MS Windows |
| 888 | |
| 889 | 2. Les inn eksempelfilen for «vimrc»: |
| 890 | :r $VIMRUNTIME/vimrc_example.vim |
| 891 | |
| 892 | 3. Lagre filen med: |
| 893 | :w |
| 894 | |
| 895 | Neste gang du starter Vim vil den bruke syntaks-utheving. Du kan legge til |
| 896 | alle dine foretrukne oppsett i denne «vimrc»-filen. |
| 897 | For mer informasjon, skriv :help vimrc-intro |
| 898 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 899 | Leksjon 7.3: FULLFØRING |
| 900 | |
| 901 | |
| 902 | ** Kommandolinjefullføring med CTRL-D og <TAB> ** |
| 903 | |
| 904 | 1. Vær sikker på at Vim ikke er i Vi-kompatibel modus: :set nocp |
| 905 | |
| 906 | 2. Se hvilke filer som er i katalogen: :!ls eller :!dir |
| 907 | |
| 908 | 3. Skriv starten på en kommando: :e |
| 909 | |
| 910 | 4. Trykk CTRL-D og Vim vil vise en liste over kommandoer som starter med |
| 911 | «e». |
| 912 | |
| 913 | 5. Trykk <TAB> og Vim vil fullføre kommandonavnet til «:edit». |
| 914 | |
| 915 | 6. Legg til et mellomrom og starten på et eksisterende filnavn: :edit FIL |
| 916 | |
| 917 | 7. Trykk <TAB>. Vim vil fullføre navnet (hvis det er unikt). |
| 918 | |
| 919 | MERK: Fullføring fungerer for mange kommandoer. Prøv ved å trykke CTRL-D og |
| 920 | <TAB>. Det er spesielt nyttig for bruk sammen med :help . |
| 921 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 922 | OPPSUMMERING AV LEKSJON 7 |
| 923 | |
| 924 | |
| 925 | 1. Skriv :help eller trykk <F1> eller <Help> for å åpne et hjelpevindu. |
| 926 | |
| 927 | 2. Skriv :help kommando for å få hjelp om kommando . |
| 928 | |
| 929 | 3. Trykk CTRL-W CTRL-W for å hoppe til et annet vindu. |
| 930 | |
| 931 | 4. Trykk :q for å lukke hjelpevinduet. |
| 932 | |
| 933 | 5. Opprett et vimrc-oppstartsskript for å lagre favorittvalgene dine. |
| 934 | |
| 935 | 6. Når du skriver en «:»-kommando, trykk CTRL-D for å se mulige |
| 936 | fullføringer. Trykk <TAB> for å bruke en fullføring. |
| 937 | |
| 938 | |
| 939 | |
| 940 | |
| 941 | |
| 942 | |
| 943 | |
| 944 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 945 | |
| 946 | Her slutter innføringen i Vim. Den var ment som en rask oversikt over |
| 947 | editoren, akkurat nok til å la deg sette i gang med enkel bruk. Den er på |
| 948 | langt nær komplett, da Vim har mange flere kommandoer. Les bruksanvisningen |
| 949 | ved å skrive :help user-manual . |
| 950 | |
| 951 | For videre lesing og studier, kan denne boken anbefales: |
| 952 | «Vim - Vi Improved» av Steve Oualline |
| 953 | Utgiver: New Riders |
| 954 | Den første boken som er fullt og helt dedisert til Vim. Spesielt nyttig for |
| 955 | nybegynnere. Inneholder mange eksempler og illustrasjoner. |
| 956 | Se http://iccf-holland.org/click5.html |
| 957 | |
| 958 | Denne boken er eldre og handler mer om Vi enn Vim, men anbefales også: |
| 959 | «Learning the Vi Editor» av Linda Lamb |
| 960 | Utgiver: O'Reilly & Associates Inc. |
| 961 | Det er en god bok for å få vite omtrent hva som helst om Vi. |
| 962 | Den sjette utgaven inneholder også informasjon om Vim. |
| 963 | |
| 964 | Denne innføringen er skrevet av Michael C. Pierce og Robert K. Ware, |
| 965 | Colorado School of Mines med idéer av Charles Smith, Colorado State |
| 966 | University. E-mail: bware@mines.colorado.edu . |
| 967 | |
| 968 | Modifisert for Vim av Bram Moolenaar. |
| 969 | Oversatt av Øyvind A. Holm. E-mail: vimtutor _AT_ sunbase.org |
| 970 | Id: tutor.no 406 2007-03-18 22:48:36Z sunny |
| 971 | |
| 972 | ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ |
| 973 | vim: set ts=8 : |